Som et apropos til dagens angrep mot naturmidler i media, kan det nevnes at ingen dør av vitaminer i USA. Se Fritt helsevalgs omtale av saken her.
Ha i minne at beviselig blir ca 300 000 personer drept som følge av bivirkninger fra kun medisiner i USA hvert år. (Death by medicine) Hva er den virkelige faren mot folkehelsa?
Våre helsepolitikere bør la oss bestemme selv om vi vil ha høydoserte og virkningsfulle naturprodukter i stedet for å hindre oss i det. Kanskje de skal slutte å lytte til medisinindustrien, og heller jobbe for oss, folket, i denne saken?
28.2.07
Sludder om kosttilskudd
Flere nettaviser har i dag trykket artikler som påstår at kosttilskudd skader deg. Artiklene tar utgangspunkt i en studie fra the Journal of the American Medical Association (JAMA). Merk deg allerede nå at AMA er kjent for å være negative til kosttilskudd og naturmidlers positive påvirkning på vår helse, og har solide økonomiske knytninger mot farmasiselskapene, hvis representasjon i organisasjonen utgjør hovedvekten av beslutningstakerne.
Hva sier så artiklene?
Undersøkelsen er omtalt bl.a. hos Side 2 og "Forskning".no. Disse "nyhets"-kanalene gir uttrykk for at folk tar mer skade av kosttilskudd enn nytten de får. De påstår videre at folks dødelighet øker av betakaroten, vitamin A og E. De påstår at vitamin C har ingen virkning i det hele tatt, og at selenium ser ut til å ha gode virkninger på helsa. Fritt helsevalg har kommentert saken.
Internasjonale eksperter motsier JAMA
IADSA har i en pressemelding uttalt at undersøkelsen fra JAMA virker som en forhåndsbestemt konklusjon som trenger en metode som kan støtte den. Det virker altså som forskerne har hatt et ønske om hva undersøkelsens utfall skulle bli.
Forskerne har på grunnlag av statistikk fra 68 undersøkelser prøvd å trekke konklusjoner vedrørende effekten til de nevnte naturmidlene. Det kunne være mulig hvis undersøkelsene de brukte, hadde forsøkspersoner i samme alder, kjønn, helsetilstand, hadde samme inntak av naturmidler osv.
Når mange av deltakerne har alvorlige sykdommer, røyker eller er over 70 år, er det ikke så rart om du kan få "økt dødelighet"! Deltakerne har også fått antioksidanter i forskjellige doser, merker og kombinasjoner, og ble testet etter forskjellige metoder.
Det blir jo nærmest umulig å trekke en fornuftig konklusjon på grunnlag av 68 forskjellige undersøkelser med så store variasjoner i datagrunnlaget, hvis du ikke allerede har bestemt deg for hva du vil konkludere?...
Hvorfor gjør de dette?
Du som leser bloggen, er ikke som gjennomsnittspersonen. Gjennomsnittet leser overskriftene på artiklene, og godtar det skrevne ord som sannheten. De blir da bevisst eller ubevisst påvirket i retning av en skeptisk holdning til naturlige og sunne naturmidler som egentlig er bra for helsa deres. Dermed har kosttilskudd fått en planlagt negativ omtale, og AMA og dets ledere har oppnådd hensikten sin.
IADSA konkluderte med at folk bør fortsette å ta antioksidanter pga de gunstige virkningene dette har.
Forstå hva som virkelig skjer! Informer flere om bloggen, mer viktig info kommer.
Hva sier så artiklene?
Undersøkelsen er omtalt bl.a. hos Side 2 og "Forskning".no. Disse "nyhets"-kanalene gir uttrykk for at folk tar mer skade av kosttilskudd enn nytten de får. De påstår videre at folks dødelighet øker av betakaroten, vitamin A og E. De påstår at vitamin C har ingen virkning i det hele tatt, og at selenium ser ut til å ha gode virkninger på helsa. Fritt helsevalg har kommentert saken.
Internasjonale eksperter motsier JAMA
IADSA har i en pressemelding uttalt at undersøkelsen fra JAMA virker som en forhåndsbestemt konklusjon som trenger en metode som kan støtte den. Det virker altså som forskerne har hatt et ønske om hva undersøkelsens utfall skulle bli.
Forskerne har på grunnlag av statistikk fra 68 undersøkelser prøvd å trekke konklusjoner vedrørende effekten til de nevnte naturmidlene. Det kunne være mulig hvis undersøkelsene de brukte, hadde forsøkspersoner i samme alder, kjønn, helsetilstand, hadde samme inntak av naturmidler osv.
Når mange av deltakerne har alvorlige sykdommer, røyker eller er over 70 år, er det ikke så rart om du kan få "økt dødelighet"! Deltakerne har også fått antioksidanter i forskjellige doser, merker og kombinasjoner, og ble testet etter forskjellige metoder.
Det blir jo nærmest umulig å trekke en fornuftig konklusjon på grunnlag av 68 forskjellige undersøkelser med så store variasjoner i datagrunnlaget, hvis du ikke allerede har bestemt deg for hva du vil konkludere?...
Hvorfor gjør de dette?
Du som leser bloggen, er ikke som gjennomsnittspersonen. Gjennomsnittet leser overskriftene på artiklene, og godtar det skrevne ord som sannheten. De blir da bevisst eller ubevisst påvirket i retning av en skeptisk holdning til naturlige og sunne naturmidler som egentlig er bra for helsa deres. Dermed har kosttilskudd fått en planlagt negativ omtale, og AMA og dets ledere har oppnådd hensikten sin.
IADSA konkluderte med at folk bør fortsette å ta antioksidanter pga de gunstige virkningene dette har.
Forstå hva som virkelig skjer! Informer flere om bloggen, mer viktig info kommer.
19.2.07
SLV forbyr rød ris
Nok en gang går norske "helse"-myndigheter mot din helse. Naturlig kolesterolsenkning gjennom å spise rød gjæret ris har blitt forbudt av Statens legemiddelverk. Legg her merke til at begrunnelsen er at dette naturproduktet har samme egenskaper som allerede godkjente legemidler. Altså: Det konkurrerer med legemiddelindustriens interesser.
Som nevnt før: Norske myndigheter motarbeider din helse. Noe bør gjøres. Informer andre om bloggen, og se hva som skjer fremover.
Fra Statens legemiddelverks hjemmeside: (http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____21870.aspx)
Omsetningsstopp for to produkter med rød gjæret ris (16.02.2007)
Statens legemiddelverk har analysert flere produkter basert på rød gjæret ris beregnet til å senke kolesterol. Produktenes statininnhold og medisinske egenskaper vil være det samme som det for tilsvarende godkjente legemidler.
De som selger produktene har fått beskjed om at omsetningen må opphøre innen 15. februar 2007. De to produktene er HypoCol markedsført av Pharmacologica og Red Yeast Rice markedsført av Solaray Inc. Produktene har hittil blitt markedsført som kosttilskudd i Norge. For øvrig vil ingen produkter med tilsvarende innhold kunne selges i norske butikker.
Rød gjæret (fermentert) ris brukes i kinesisk og østasiatisk matlaging som krydder for å forsterke matens farge og lukt. Tradisjonell tilberedning av rød gjæret ris er annerledes enn industriell fremstilling av produkter med et slikt innhold.
I de siste årene er det kommet flere industrielt fremstilte produkter med standardiserte mengder av lovastatin utvunnet fra rød gjæret ris ved hjelp av soppen Monascus pupureus. Disse produktene er til nå blitt markedsført som kosttilskudd i Norge. I markedsføringen av disse produktene kalles lovastatin ofte monakolin-K.
Lovastatin er klassifisert som legemiddel og er en HMG-CoA-reduktase-hemmer med kolesterolsenkende egenskaper. Lovastatin ble første gang isolert fra soppen Aspergillus terreus og ble godkjent som første statinholdige legemiddel av amerikanske legemiddelmyndigheter i 1987. Det første preparatet ble godkjent i Norge i 1989 under navnet Mevacor.
På bakgrunn av ovennevnte fakta klassifiserer Legemiddelverket produktene med innhold av standardiserte mengder lovastatin utvunnet fra rød gjæret ris som legemidler.
I Norge blir et produkt klassifisert som legemiddel på bakgrunn av innhold og/eller bruksområde. Dersom produktet inneholder et stoff eller lignende som klassifiseres som legemiddel, vil hele produktet klassifiseres som legemiddel, jf. forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten).
Legemidler som selges i Norge, må være godkjent av Statens legemiddelverk og ha markedsføringstillatelse som legemiddel eller naturlegemiddel.
Som nevnt før: Norske myndigheter motarbeider din helse. Noe bør gjøres. Informer andre om bloggen, og se hva som skjer fremover.
Fra Statens legemiddelverks hjemmeside: (http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____21870.aspx)
Omsetningsstopp for to produkter med rød gjæret ris (16.02.2007)
Statens legemiddelverk har analysert flere produkter basert på rød gjæret ris beregnet til å senke kolesterol. Produktenes statininnhold og medisinske egenskaper vil være det samme som det for tilsvarende godkjente legemidler.
De som selger produktene har fått beskjed om at omsetningen må opphøre innen 15. februar 2007. De to produktene er HypoCol markedsført av Pharmacologica og Red Yeast Rice markedsført av Solaray Inc. Produktene har hittil blitt markedsført som kosttilskudd i Norge. For øvrig vil ingen produkter med tilsvarende innhold kunne selges i norske butikker.
Rød gjæret (fermentert) ris brukes i kinesisk og østasiatisk matlaging som krydder for å forsterke matens farge og lukt. Tradisjonell tilberedning av rød gjæret ris er annerledes enn industriell fremstilling av produkter med et slikt innhold.
I de siste årene er det kommet flere industrielt fremstilte produkter med standardiserte mengder av lovastatin utvunnet fra rød gjæret ris ved hjelp av soppen Monascus pupureus. Disse produktene er til nå blitt markedsført som kosttilskudd i Norge. I markedsføringen av disse produktene kalles lovastatin ofte monakolin-K.
Lovastatin er klassifisert som legemiddel og er en HMG-CoA-reduktase-hemmer med kolesterolsenkende egenskaper. Lovastatin ble første gang isolert fra soppen Aspergillus terreus og ble godkjent som første statinholdige legemiddel av amerikanske legemiddelmyndigheter i 1987. Det første preparatet ble godkjent i Norge i 1989 under navnet Mevacor.
På bakgrunn av ovennevnte fakta klassifiserer Legemiddelverket produktene med innhold av standardiserte mengder lovastatin utvunnet fra rød gjæret ris som legemidler.
I Norge blir et produkt klassifisert som legemiddel på bakgrunn av innhold og/eller bruksområde. Dersom produktet inneholder et stoff eller lignende som klassifiseres som legemiddel, vil hele produktet klassifiseres som legemiddel, jf. forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten).
Legemidler som selges i Norge, må være godkjent av Statens legemiddelverk og ha markedsføringstillatelse som legemiddel eller naturlegemiddel.
16.2.07
Dagbladet: Syke av piller
Dagbladet av 16.02.07 har en artikkel om hvordan folk blir syke av medisinene de tar. Det er intet nytt med det, men fint at det faktisk fokuseres på i media. Artikkelen konstanterer at folks økte medikamentbruk fører til flere skader.
Dagbladet nevner at forbruket er i kraftig vekst, både på apoteket, og i dagligvarebutikkene. Våre "helse"-myndigheter har jo tillatt salg av diverse medisiner i butikkene nå, samtidig som de vil fjerne naturlige og sunne naturmidler.
Leger bør skjerpe seg
"Leger må være enda forsiktigere i forskrivningen og være enda mer oppmerksomme på risikofaktorer i sykehistorien," uttaler Lars Aabakken ved Rikshospitalet i Oslo. Vi vet jo allerede at medisinsk feilbehandling dreper flere tusen nordmenn hvert år, samtidig som ca 15 000 skades, så vi kan vel si oss enige der?
Statens legemiddelverk: "Merkelig"
Steinar Madsen synes det er "merkelig" hvis nærmere 200 000 nordmenn har fått alvorlig magesår etter bruk av NSAIDs (smertestillende medisiner). La oss si det slik, at Madsen, som advarer folk mot at de kan DØ ved å bruke "farlige naturmidler", lever allerede i en rar verden, så det er ikke så underlig om han finner det "merkelig" at folk blir syke av å bruke medisin.
Humor i artikkelen
Dagbladet er litt morsomme i artikkelen også. De legger til et sitat fra adm. dir. i Legemiddelindustriforeningen: "...nytten må alltid veies i forhold til bivirkninger." I tillegg blir Vioxx nevnt: "...ble trukket fra markedet fordi den kunne ha uheldig virkning på hjertet."
Hehehe, man må smile litt. Dagbladet mente nok at INNTJENINGEN må alltid veies i forhold til bivirkninger? Når det gjelder Vioxx, så visste produsenten i 2000, ett år etter utgivelsen, at medisinen var farlig. Likevel beholdt de den på markedet til 2004 for å melke penger ut av den, og så trakk de Vioxx fra markedet fordi de kunne få det gjort før medisinen ble forbudt. De jobber nå med en ny Vioxx 2 som kommer ut i fremtiden.
Den "uheldige virkningen på hjertet" Vioxx nevnes å ha i artikkelen, resulterte i mer enn 60 000 drepte, og 40 000 skadde. Bl.a. ble 1000 nordmenn drept. Det bør kanskje omtales som mer enn "uheldig"?
Pass deg for naturmidler
Dette var nok et eksempel på medisinenes skadevirkninger. Føles det ikke godt å vite at Statens legemiddelverk og Mattilsynet likevel prioriterer å forby deg å bruke de sunne naturmidlene du måtte ønske, og ønsker å la deg sitte igjen med ett alternativ: Skadelig medisiner?
Dagbladet nevner at forbruket er i kraftig vekst, både på apoteket, og i dagligvarebutikkene. Våre "helse"-myndigheter har jo tillatt salg av diverse medisiner i butikkene nå, samtidig som de vil fjerne naturlige og sunne naturmidler.
Leger bør skjerpe seg
"Leger må være enda forsiktigere i forskrivningen og være enda mer oppmerksomme på risikofaktorer i sykehistorien," uttaler Lars Aabakken ved Rikshospitalet i Oslo. Vi vet jo allerede at medisinsk feilbehandling dreper flere tusen nordmenn hvert år, samtidig som ca 15 000 skades, så vi kan vel si oss enige der?
Statens legemiddelverk: "Merkelig"
Steinar Madsen synes det er "merkelig" hvis nærmere 200 000 nordmenn har fått alvorlig magesår etter bruk av NSAIDs (smertestillende medisiner). La oss si det slik, at Madsen, som advarer folk mot at de kan DØ ved å bruke "farlige naturmidler", lever allerede i en rar verden, så det er ikke så underlig om han finner det "merkelig" at folk blir syke av å bruke medisin.
Humor i artikkelen
Dagbladet er litt morsomme i artikkelen også. De legger til et sitat fra adm. dir. i Legemiddelindustriforeningen: "...nytten må alltid veies i forhold til bivirkninger." I tillegg blir Vioxx nevnt: "...ble trukket fra markedet fordi den kunne ha uheldig virkning på hjertet."
Hehehe, man må smile litt. Dagbladet mente nok at INNTJENINGEN må alltid veies i forhold til bivirkninger? Når det gjelder Vioxx, så visste produsenten i 2000, ett år etter utgivelsen, at medisinen var farlig. Likevel beholdt de den på markedet til 2004 for å melke penger ut av den, og så trakk de Vioxx fra markedet fordi de kunne få det gjort før medisinen ble forbudt. De jobber nå med en ny Vioxx 2 som kommer ut i fremtiden.
Den "uheldige virkningen på hjertet" Vioxx nevnes å ha i artikkelen, resulterte i mer enn 60 000 drepte, og 40 000 skadde. Bl.a. ble 1000 nordmenn drept. Det bør kanskje omtales som mer enn "uheldig"?
Pass deg for naturmidler
Dette var nok et eksempel på medisinenes skadevirkninger. Føles det ikke godt å vite at Statens legemiddelverk og Mattilsynet likevel prioriterer å forby deg å bruke de sunne naturmidlene du måtte ønske, og ønsker å la deg sitte igjen med ett alternativ: Skadelig medisiner?
13.2.07
Mattilsynet svarer om sukralose
Her følger en e-postkorrespondanse mellom Fritt helsevalg og Mattilsynet, de som er satt til å beskytte oss mot skadelige stoffer i maten vår. (Skrivefeil er korrigert):
Fritt helsevalg 30.01.07:
"Hei,
leser at sucralose (sukralose) nå finnes i Coca-Cola light, Felix ketchup , Yoggi yoghurt (bl.a.) i Sverige. Både livsmedelsmyndighetene i Sverige og i EU (EFSA) har nå godkjent faenskapet (et klororganisk stoff).
Hva er status i Norge?
Vi forbrukere håper naturligvis at Mattilsynet vil sørge for at stoffet ikke kommer på markedet her hjemme. Dere er jo så flinke til å bruke forsiktighetsprinsippet når det gjelder helt ufarlige substanser som vitaminer og mineraler, men vi savner å se en tilsvarende holdning når det gjelder beviselig skadelige (og unødvendige) giftstoffer som aspartam, neotam, sucralose og den slags.
Vi håper 2007 vil innebære en kursendring i denne politikken.
Men altså: I lys av ovenstående: Hva er sucralosens status i Norge i dag? Og hvis ikke allerede godkjent; hva tenker Mattilsynet å gjøre?
Vennlig hilsen
Jan Klyve
Fritt Helsevalg "
Mattilsynet 08.02.07
"Vi er nok dessverre stort sett forpliktet til å følge EU, som du ser er det på vei inn alt.
Hilsen Kristin Styrmo
Mattilsynet
Distriktskontoret for Romerike
Kristin Styrmo , seksjonssjef " (Resten av kontaktinfo er fjernet)
Kommentar: Er det fortsatt noen som tror Mattilsynet er der for å beskytte vår helse? De vil slå hardt ned på sunne naturmidler, men dokumentert skadelige stoffer (se artikkel om aspartam og sukralose), det vil de ha på markedet.
Fritt helsevalg 30.01.07:
"Hei,
leser at sucralose (sukralose) nå finnes i Coca-Cola light, Felix ketchup , Yoggi yoghurt (bl.a.) i Sverige. Både livsmedelsmyndighetene i Sverige og i EU (EFSA) har nå godkjent faenskapet (et klororganisk stoff).
Hva er status i Norge?
Vi forbrukere håper naturligvis at Mattilsynet vil sørge for at stoffet ikke kommer på markedet her hjemme. Dere er jo så flinke til å bruke forsiktighetsprinsippet når det gjelder helt ufarlige substanser som vitaminer og mineraler, men vi savner å se en tilsvarende holdning når det gjelder beviselig skadelige (og unødvendige) giftstoffer som aspartam, neotam, sucralose og den slags.
Vi håper 2007 vil innebære en kursendring i denne politikken.
Men altså: I lys av ovenstående: Hva er sucralosens status i Norge i dag? Og hvis ikke allerede godkjent; hva tenker Mattilsynet å gjøre?
Vennlig hilsen
Jan Klyve
Fritt Helsevalg "
Mattilsynet 08.02.07
"Vi er nok dessverre stort sett forpliktet til å følge EU, som du ser er det på vei inn alt.
Hilsen Kristin Styrmo
Mattilsynet
Distriktskontoret for Romerike
Kristin Styrmo , seksjonssjef " (Resten av kontaktinfo er fjernet)
Kommentar: Er det fortsatt noen som tror Mattilsynet er der for å beskytte vår helse? De vil slå hardt ned på sunne naturmidler, men dokumentert skadelige stoffer (se artikkel om aspartam og sukralose), det vil de ha på markedet.
Noe må gjøres, for våre myndigheter tar dårlige helsevalg på dine vegne.
Fritt helsevalg 13.02.07:
"Hallo igjen, Mattilsynet/Kristin Styrmo,
Det var skuffende å høre. For Norge er på ingen måte forpliktet til å følge diktatene fra Brussel. Norge er (etter sigende) et fritt land og et demokrati. Norges grunnlov gjelder over alle andre lover, regler, forskrifter og "forpliktelser".
EØS avtalen inneholder visse "forpliktelser", men vetoretten er også klart nok definert. Norge kan si nei til alt, om det finnes politisk mot. Når det gjelder tjenestedirektivet, snakkes det jo til og med i pressen om å bruke nettopp vetoretten. Og om jeg husker rett, den gangen barnematdirektivet var under implementering, var det jo rene sirkuset både i presse og Storting om dette "farlige jævelskapet" - man ville jo "forgifte småbarna".
Det er med Splenda som det er med Aspartame. Det er giftstoffer med kjente toksiske effekter som påtvinges Ola & Kari under dekke av at det er "godkjent". Forsiktighetsprinsippet - som jo er så sentralt i EUs og norsk politikk, og EUs uttalte dogme om "en høy grad av forbrukerbeskyttelse", har tydeligvis ingen mening når det gjelder å hjelpe industrien til å dytte i oss farlige stoffer.
Derimot gjelder det tydeligvis helt og holdent når det dreier seg om å frata oss helsefrihet - som i kosttilskuddsdirektivet: Vitaminer og mineraler er "farlige", men Aspartam og Splenda er helt trygt. Dette er løgn og bedrageri, og tjener ikke forbrukerne - som dere skal tjene.
Mattilsynet, som offentlig instans, skal jobbe for det norske folk, forbrukerne - ikke for industrien. Det burde være soleklart!
Ta en kikk på
http://www.newsdesk.se/pressroom/granular/pressrelease/view/129325 der det fortelles at Sveriges landbruksminister nå vil revurdere "vissa kemiska sötningsmedel samt förnyad prövning av alternativa, som t.ex. naturliga växtdelar som kosttillskott."
Herunder Stevia, som jo Mattilsynet aldri har "forbudt"; dere har bare "aldri tillatt det". Skal vi behøve mattilsynets tillatelse til gresse i vår herres hage? Skal vi vanlige dødelig liksom høre på dette tøvet - og leve deretter? Re Splenda, ta en kikk på vedlagte. Nei, studér det.
Jeg og Fritt helsevalg vet at dere vet, eller burde vite, at forskningen er helt klar på de helseskadelige effekter. Likeledes, re Aspartam, så vet vi at dere vet at forskning finansiert av industrien aldri finner noe problem med stoffet, mens nær 100% av uavhengig forskning finner problemer. Hvor tok forsiktighetsprinsippet veien?
Vi forbrukere lurer jo....
Jeg ber Mattilsynet svare meg konkret på hvilke kanaler vi forbrukere, deres arbeids- og oppdragsgivere, må bruke for å få tatt opp slike saker og gjort en uavhengig vurdering, uavhengig av industriens giftformidlere og profittjegere, og uhildret av EUs tydelig "biased" såkalte forskning/godkjenningsmekanisme.
Norge, verdens rikeste land, har råd til dette. Vi i Fritt Helsevalg synes det er trist å måtte formidle til våre medlemmer og lesere at Mattilsynet representerer fienden. Synes ikke dere det selv?
Vi i Fritt helsevalg synes det er på tide av vi kommer igang med en konstruktiv dialog/debatt og slike saker - både når det gjelder beskyttelse mot farlige stofder, og frihet når det gjelder ufarlige stoffer. Og som beskrevet ovenfor har vi - og forbrukerne - motsatt oppfatning i forhold til Mattilsynet - i altfor mange slike saker.
Men et skritt ad gangen. Jeg avventer svar på mitt direkte spørsmål, og så tar vi det derfra. Hvis min tone oppfattes som en smule agressiv, så er det naturligvis ikke personlig ment, men det kan ikke være vanskelig å forstå at forbrukerne nå er rimelig lei av hva Mattilsynet foretar seg - ettersigende på "deres vegne"
Vennlig hilsen
Jan Klyve
styremedlem,
Fritt Helsevalg"
Kommentar: Som vist tidligere, går Mattilsynet og Statens legemiddelverk inn for kapitalinteresser på bekostning av din helse. De hindrer deg i å velge det sunne, så hva tror du utfallet blir her? Venter og ser...
3.2.07
Dagbladet selger vaksiner
Dagbladet har i lørdagsutgaven, 03.01.07, en super annonse for influensavaksiner, maskert som en artikkel, over to hele sider pluss fete typer på forsiden: "Advarer mot ny og farlig influensa."
"Fakta" fra avisen
I en "fakta"-rute kan vi lese at "Vaksinen er det eneste middelet til å forebygge influensaen." To medikamenter nevnes, det ene er Tamiflu. Det nevnes i tillegg at myndighetene har store lagre Tamiflu, og det er i påvente av en verdensomspennende epidemi som "kan bryte ut når som helst".
Hvis du har lest "Bløffen om fugleinfluensa" som ligger på bloggen, har du gjennomskuet "artikkelen" allerede. Den fungerer som skremsel for leseren, og pusher vaksiner til befolkningen.
Forebygging uten vaksine
Vaksiner og debatten rundt emnet blir omtalt i et senere nyhetsbrev, men du har allerede fått litt opplysning om dette fra "Din kilde til usensurert helseinfo" når fugleinfluensa omtales.
Les det nyhetsbrevet igjen for å få tips til hvordan du forebygger framtidig influensa uten å bli overtalt til å kjøpe vaksiner.
Som vist tidligere, har Tamiflu kun vist følgende effekt: Den hindrer ikke influensa, men reduserer en vanlig influensa med en fattig dag. Til gjengjeld kan den ha bivirkninger som forverrer sykdomsforløpet, hvis du i det hele tatt blir syk.
"Trussel mot mer enn 900 000 mennesker"
Dagbladet vil ha deg til å tro at 900 000 nordmenn er i ekstra fare, "og som bør ha en vaksine mot sykdommen."
Klarer du å se hvem som mest sannsynlig har tipset Dagbladet? Hvem tror du tjener på det om nesten en million nordmenn kjøper vaksiner?
Årets fantastiske vaksine
Denne "farlige influensaen" de omtaler er visstnok med i årets vaksine. "Vi har derfor godt håp om at årets vaksine er god og effektiv, sier Iversen (fra Folkehelseinstituttet)".
Like god som Tamiflu, som er så godt som nytteløs, og som norske myndigheter har kjøpt inn 1,4 millioner doser av?
"Fakta" fra avisen
I en "fakta"-rute kan vi lese at "Vaksinen er det eneste middelet til å forebygge influensaen." To medikamenter nevnes, det ene er Tamiflu. Det nevnes i tillegg at myndighetene har store lagre Tamiflu, og det er i påvente av en verdensomspennende epidemi som "kan bryte ut når som helst".
Hvis du har lest "Bløffen om fugleinfluensa" som ligger på bloggen, har du gjennomskuet "artikkelen" allerede. Den fungerer som skremsel for leseren, og pusher vaksiner til befolkningen.
Forebygging uten vaksine
Vaksiner og debatten rundt emnet blir omtalt i et senere nyhetsbrev, men du har allerede fått litt opplysning om dette fra "Din kilde til usensurert helseinfo" når fugleinfluensa omtales.
Les det nyhetsbrevet igjen for å få tips til hvordan du forebygger framtidig influensa uten å bli overtalt til å kjøpe vaksiner.
Som vist tidligere, har Tamiflu kun vist følgende effekt: Den hindrer ikke influensa, men reduserer en vanlig influensa med en fattig dag. Til gjengjeld kan den ha bivirkninger som forverrer sykdomsforløpet, hvis du i det hele tatt blir syk.
"Trussel mot mer enn 900 000 mennesker"
Dagbladet vil ha deg til å tro at 900 000 nordmenn er i ekstra fare, "og som bør ha en vaksine mot sykdommen."
Klarer du å se hvem som mest sannsynlig har tipset Dagbladet? Hvem tror du tjener på det om nesten en million nordmenn kjøper vaksiner?
Årets fantastiske vaksine
Denne "farlige influensaen" de omtaler er visstnok med i årets vaksine. "Vi har derfor godt håp om at årets vaksine er god og effektiv, sier Iversen (fra Folkehelseinstituttet)".
Like god som Tamiflu, som er så godt som nytteløs, og som norske myndigheter har kjøpt inn 1,4 millioner doser av?
2.2.07
Lightprodukter og aspartam
Hva er aspartam, og hvor finner vi det?
Har det farlige bivirkninger, og hva gjør eventuelt myndighetene?
Hvis noen reagerer mer enn andre, hva med gravide og barn?
Har vi sunne alternativer?
Prøver du å leve sunt ved å redusere sukkermengden? Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker?
Hvis noe av dette kan stemme for deg eller noen du kjenner, har du interessant lesing foran deg.
Kunstige søtningsmidler finnes i mange tusen produkter, og folks inntrykk er gjerne at ”så lenge det ikke er sukker, så er det sunt.” Vel, sannheten kan være litt annerledes.
Her er nok et eksempel på at norske myndigheter overser ethvert naturlig forsiktighetsprinsipp, og tillater helseskadelige varer på bekostning av vår helse.
Selv legen din har nok kjøpt matindustriens eller norske "helse"myndigheters forklaring om hvor sikkert kunstige søtningsmidler og raffinert sukker skal være... Test: Har han eller hun advart deg mot sukker eller kunstige søtningsmidler?
Hvorfor vi elsker sukker
Hvem liker ikke søte matvarer? Da menneskene var samlere og jegere, visste vi at hvis noe smakte søtt, var det som regel trygt å spise. Kroppen sa til oss at vi skulle spise mye av det, og denne programmeringen har vi fortsatt innebygd i oss: Spis søtt når det er tilgjengelig!
I tillegg har vi en enorm matindustri som har lurt oss til å tro at hvert måltid skal være en fest. Maten skal alltid smake godt, det holder ikke at maten kanskje bare er sunn, og av og til ”nøytral” i smaken. De har fått deg til å tro at du skal kose deg, du skal nyte, ”det er lov å la seg friste.”
Vi går ikke inn på detaljer, men konstanterer bare at vi inntar enorme mengder sukker hvert år gjennom det vi spiser. Det kan være brus, godteri, meieriprodukter, brød, kjøtt, osv osv... Skjult og synlig sukker finner vi overalt.
På verdensbasis produseres ca 115 millioner tonn sukker hvert år. (Mercola 2006, s. 7) Det kan vi kalle å ha sansen for noe søtt.
Ikke bare hyggelig
Sukker har noen problemer vi har blitt oppmerksomme på etter hvert. Sukker gir økt insulinproduksjon, og bidrar til overvekt, diabetes og hjertesykdommer.
Sukker tømmer deg for viktige mineraler. Det stjeler kalsium fra deg, og kroppen må ta fra beinbygningen for å bruke til de viktige funksjonene dette mineralet har. Og det er ikke like bra å bare tilføre ekstra kalsium via kosttilskudd for å kompensere, for kroppens mineralbalanse er allerede forstyrret, og tar da ikke opp alt kalsiumet du prøver å tilføre som et slags ”plaster på såret”.
Virker det fornuftig å la barna fråtse i sukkerholdige matvarer, med tanke på at de er i vekst, og sukkeret stjeler dyrebar kalsium rett ut fra beina deres?
Sukker forstyrrer hormonene dine. Kort sagt: De gode hormonene som sørger for fettforbrenning, fornying av hud, hår, negler, beinbygning og vedlikehold av muskulatur og hele kroppens gode prosesser, går ned, mens hormoner med en del mindre gunstige virkninger øker. Eksempler er fettlagring og tæring på muskulaturen. Nedbryting er et nøkkelord.
Sukker kan gi matallergier. Sukker svekker immunforsvaret ditt. Sukker øker kreftrisikoen.
Vi kjenner til mange ulemper ved å bruke sukker, derfor har markedet for kunstige søtningsmidler blitt enormt.
Kunstige søtningsmidler er ikke svaret
Folk ønsker å være sunne, og prøver å unngå sukker ved å innta lettprodukter av ymse slag. Det viser seg å kanskje ikke være det klokeste valget likevel.
Det finnes flere søtningsmidler, men vi konsentrerer oss om aspartam, som er mest kjent, og sier også litt om sukralose, eller Splenda. Begge produktene ble anbefalt som trygt å spise av Mattilsynet under en pressekonferanse i vinter.
Vit dette: Lightproduktindustrien lager ofte blandinger av kunstige søtningsmidler, og kombinasjonen av disse er det ikke forsket på. Vanlige folk blander også: Splenda i morgenkaffen, så Sweet'n Low i kaffen på jobb, så tygger de tyggegummi gjennom dagen, og tar seg en lightbrus. Vi vet ingenting om effektene av å blande kunstige søtningsmidler.
Historien til aspartam
Aspartam ble oppdaget i 1965. Det er også kjent under navnene NutraSweet og Equal, og dominerte markedet inntil Splenda kom på slutten av 1990-tallet. NutraSweet er solgt i over 100 land, er i over 6000 produkter, og blir brukt av over 250 millioner mennesker.
Sjefen for Searles Nutrasweet Division sa i 1984 at aspartam var det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Som du vil se, har aspartam hatt alt annet enn god vitenskaplig uttesting fra produsentenes side, på veien mot finansiell suksess.
Det har vært flere klager til FDA over aspartamreaksjoner enn alle andre tilsetningsstoffer til sammen (med unntak av Olestra). Dr. H. J. Roberts sier i ”Aspartame Disease: An Ignored Epidemic” at i 1988, var 80% av klagene angående tilsetningsstoffer i mat, om aspartamprodukter.
Oppdagelsen av aspartam
Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.
I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.
Aspartam blir nektet godkjennelse
Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med, og fraværet av langtidsstudier på mennesker, gjorde at det ble stanset.
Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.
Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.
De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.
Sikkerheten og troverdigheten til Searles aspartamdata ble umiddelbart satt spørsmål til. Etterforskninger utfordret nøyaktigheten av studiene, så endelig godkjennelse ble utsatt. I 1977 ble Searle som første matprodusent i historien kriminaletterforsket etter anmodning av FDA.
Lyssky avtaler
Mens Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp, og fikk seg jobb hos Searle i stedet, noe som forsinket etterforskningene nok til at myndighetene av formaliteter måtte avlyse etterforskningen. Skinner har bl.a. i etterkant vært Chief of Staff for president G. W. Bush.
I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet, og konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.
Donald Rumsfeld får aspartam godkjent
Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede "vaksinen" mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.
I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen "dukke", og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.
Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. "Dukke"-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.
Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)
Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.
Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at "gode frakt-og salgsrutiner" skulle løse problemet.
Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren?... Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.
Klagene kommer inn
Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var bl.a.: Hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.
Konklusjonen fra CDC var at "Videre undersøkelser var nødvendige." Ja, her var det sannelig vanskelig å trekke en konklusjon, hva?
Ber du selv om rapporten nå, er det lagt til i omtalen at "Det var milde klager....viser ikke bevis for alvorlige....helseproblemer tilknyttet bruk av aspartam."
Rapporten viser at folk som sluttet med aspartam, snart var kvitt plagene sine også. Men det var vel ikke særlig relevant for dem, eller hva? Det høres sunt ut?
FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam. EU mottar massevis av klager på produktet også. Er det ikke fint å vite at Mattilsynet ikke ser ut til å bry seg om vår helse, men heller tar hensyn til de som har aspartam i produktene sine?
Hvem betaler for studiene?
Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon... Så rart?
I tillegg er studiene gjort på ren aspartam, noe vi aldri får i oss uansett. Det er ikke forsket på nedbrutt aspartam, f.eks. i en oppvarmet Coca-Cola light i en varm bil, eller som har stått i en butikkhylle i månedsvis.
Hvorfor er aspartam så farlig?
Hvis du er interessert i kjemi, anbefales boka henvist til i litteraturlista, samt nettsidene.
La oss bare si det som så at når noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam begynner å fylle sentralnervesystemet ditt, og er giftig for nervesystemet, er det ikke videre gunstig for helsa di. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.
Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, tresprit. Har du virkelig lyst til å drikke tresprit/malingsfjerner? I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg...
En smådum sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned, og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn, og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.
Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.
Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.
Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.
Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?
Hjernesvulster
Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.
Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.
Gravide og ammende kvinner
Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.
Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.
Mattilsynet synes ikke dette er særlig interessant å advare oss om.
Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.
Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.
Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.
Epilepsi
US Airforce og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Trenger vi si stort mer?
Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter, for aspartam frem skynder prosessen.
Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok "Excitotoxins: The Taste That Kills", at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.
Oppsummering av vanlige bivirkninger
Husk at reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.
Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap, kløe.
Maurgift
Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam.
Sukralose: Pengeinteresser viktigst?
Likheter med aspartam: Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del "tåkeprat" i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Ingen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.
Har det farlige bivirkninger, og hva gjør eventuelt myndighetene?
Hvis noen reagerer mer enn andre, hva med gravide og barn?
Har vi sunne alternativer?
Prøver du å leve sunt ved å redusere sukkermengden? Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker?
Hvis noe av dette kan stemme for deg eller noen du kjenner, har du interessant lesing foran deg.
Kunstige søtningsmidler finnes i mange tusen produkter, og folks inntrykk er gjerne at ”så lenge det ikke er sukker, så er det sunt.” Vel, sannheten kan være litt annerledes.
Her er nok et eksempel på at norske myndigheter overser ethvert naturlig forsiktighetsprinsipp, og tillater helseskadelige varer på bekostning av vår helse.
Selv legen din har nok kjøpt matindustriens eller norske "helse"myndigheters forklaring om hvor sikkert kunstige søtningsmidler og raffinert sukker skal være... Test: Har han eller hun advart deg mot sukker eller kunstige søtningsmidler?
Hvorfor vi elsker sukker
Hvem liker ikke søte matvarer? Da menneskene var samlere og jegere, visste vi at hvis noe smakte søtt, var det som regel trygt å spise. Kroppen sa til oss at vi skulle spise mye av det, og denne programmeringen har vi fortsatt innebygd i oss: Spis søtt når det er tilgjengelig!
I tillegg har vi en enorm matindustri som har lurt oss til å tro at hvert måltid skal være en fest. Maten skal alltid smake godt, det holder ikke at maten kanskje bare er sunn, og av og til ”nøytral” i smaken. De har fått deg til å tro at du skal kose deg, du skal nyte, ”det er lov å la seg friste.”
Vi går ikke inn på detaljer, men konstanterer bare at vi inntar enorme mengder sukker hvert år gjennom det vi spiser. Det kan være brus, godteri, meieriprodukter, brød, kjøtt, osv osv... Skjult og synlig sukker finner vi overalt.
På verdensbasis produseres ca 115 millioner tonn sukker hvert år. (Mercola 2006, s. 7) Det kan vi kalle å ha sansen for noe søtt.
Ikke bare hyggelig
Sukker har noen problemer vi har blitt oppmerksomme på etter hvert. Sukker gir økt insulinproduksjon, og bidrar til overvekt, diabetes og hjertesykdommer.
Sukker tømmer deg for viktige mineraler. Det stjeler kalsium fra deg, og kroppen må ta fra beinbygningen for å bruke til de viktige funksjonene dette mineralet har. Og det er ikke like bra å bare tilføre ekstra kalsium via kosttilskudd for å kompensere, for kroppens mineralbalanse er allerede forstyrret, og tar da ikke opp alt kalsiumet du prøver å tilføre som et slags ”plaster på såret”.
Virker det fornuftig å la barna fråtse i sukkerholdige matvarer, med tanke på at de er i vekst, og sukkeret stjeler dyrebar kalsium rett ut fra beina deres?
Sukker forstyrrer hormonene dine. Kort sagt: De gode hormonene som sørger for fettforbrenning, fornying av hud, hår, negler, beinbygning og vedlikehold av muskulatur og hele kroppens gode prosesser, går ned, mens hormoner med en del mindre gunstige virkninger øker. Eksempler er fettlagring og tæring på muskulaturen. Nedbryting er et nøkkelord.
Sukker kan gi matallergier. Sukker svekker immunforsvaret ditt. Sukker øker kreftrisikoen.
Vi kjenner til mange ulemper ved å bruke sukker, derfor har markedet for kunstige søtningsmidler blitt enormt.
Kunstige søtningsmidler er ikke svaret
Folk ønsker å være sunne, og prøver å unngå sukker ved å innta lettprodukter av ymse slag. Det viser seg å kanskje ikke være det klokeste valget likevel.
Det finnes flere søtningsmidler, men vi konsentrerer oss om aspartam, som er mest kjent, og sier også litt om sukralose, eller Splenda. Begge produktene ble anbefalt som trygt å spise av Mattilsynet under en pressekonferanse i vinter.
Vit dette: Lightproduktindustrien lager ofte blandinger av kunstige søtningsmidler, og kombinasjonen av disse er det ikke forsket på. Vanlige folk blander også: Splenda i morgenkaffen, så Sweet'n Low i kaffen på jobb, så tygger de tyggegummi gjennom dagen, og tar seg en lightbrus. Vi vet ingenting om effektene av å blande kunstige søtningsmidler.
Historien til aspartam
Aspartam ble oppdaget i 1965. Det er også kjent under navnene NutraSweet og Equal, og dominerte markedet inntil Splenda kom på slutten av 1990-tallet. NutraSweet er solgt i over 100 land, er i over 6000 produkter, og blir brukt av over 250 millioner mennesker.
Sjefen for Searles Nutrasweet Division sa i 1984 at aspartam var det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Som du vil se, har aspartam hatt alt annet enn god vitenskaplig uttesting fra produsentenes side, på veien mot finansiell suksess.
Det har vært flere klager til FDA over aspartamreaksjoner enn alle andre tilsetningsstoffer til sammen (med unntak av Olestra). Dr. H. J. Roberts sier i ”Aspartame Disease: An Ignored Epidemic” at i 1988, var 80% av klagene angående tilsetningsstoffer i mat, om aspartamprodukter.
Oppdagelsen av aspartam
Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.
I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.
Aspartam blir nektet godkjennelse
Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med, og fraværet av langtidsstudier på mennesker, gjorde at det ble stanset.
Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.
Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.
De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.
Sikkerheten og troverdigheten til Searles aspartamdata ble umiddelbart satt spørsmål til. Etterforskninger utfordret nøyaktigheten av studiene, så endelig godkjennelse ble utsatt. I 1977 ble Searle som første matprodusent i historien kriminaletterforsket etter anmodning av FDA.
Lyssky avtaler
Mens Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp, og fikk seg jobb hos Searle i stedet, noe som forsinket etterforskningene nok til at myndighetene av formaliteter måtte avlyse etterforskningen. Skinner har bl.a. i etterkant vært Chief of Staff for president G. W. Bush.
I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet, og konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.
Donald Rumsfeld får aspartam godkjent
Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede "vaksinen" mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.
I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen "dukke", og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.
Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. "Dukke"-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.
Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)
Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.
Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at "gode frakt-og salgsrutiner" skulle løse problemet.
Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren?... Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.
Klagene kommer inn
Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var bl.a.: Hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.
Konklusjonen fra CDC var at "Videre undersøkelser var nødvendige." Ja, her var det sannelig vanskelig å trekke en konklusjon, hva?
Ber du selv om rapporten nå, er det lagt til i omtalen at "Det var milde klager....viser ikke bevis for alvorlige....helseproblemer tilknyttet bruk av aspartam."
Rapporten viser at folk som sluttet med aspartam, snart var kvitt plagene sine også. Men det var vel ikke særlig relevant for dem, eller hva? Det høres sunt ut?
FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam. EU mottar massevis av klager på produktet også. Er det ikke fint å vite at Mattilsynet ikke ser ut til å bry seg om vår helse, men heller tar hensyn til de som har aspartam i produktene sine?
Hvem betaler for studiene?
Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.
Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon... Så rart?
I tillegg er studiene gjort på ren aspartam, noe vi aldri får i oss uansett. Det er ikke forsket på nedbrutt aspartam, f.eks. i en oppvarmet Coca-Cola light i en varm bil, eller som har stått i en butikkhylle i månedsvis.
Hvorfor er aspartam så farlig?
Hvis du er interessert i kjemi, anbefales boka henvist til i litteraturlista, samt nettsidene.
La oss bare si det som så at når noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam begynner å fylle sentralnervesystemet ditt, og er giftig for nervesystemet, er det ikke videre gunstig for helsa di. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.
Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, tresprit. Har du virkelig lyst til å drikke tresprit/malingsfjerner? I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg...
En smådum sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned, og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn, og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.
Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.
Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.
Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.
Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?
Hjernesvulster
Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.
Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.
Gravide og ammende kvinner
Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.
The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.
Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.
Mattilsynet synes ikke dette er særlig interessant å advare oss om.
Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.
Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.
Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.
Epilepsi
US Airforce og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Trenger vi si stort mer?
Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter, for aspartam frem skynder prosessen.
Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok "Excitotoxins: The Taste That Kills", at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.
Oppsummering av vanlige bivirkninger
Husk at reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.
Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap, kløe.
Maurgift
Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam.
Sukralose: Pengeinteresser viktigst?
Likheter med aspartam: Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del "tåkeprat" i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Ingen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.
Ikke testet på mennesker
Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.
Splenda
Finnes i over 4500 produkter, bl.a. Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.
Hva er Splenda?
Splenda er merkenavnet til sukralose. Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.
Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: "1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside". Høres det ikke godt ut?
Litt om Splenda
1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.
Det kan være interessant å vite at "New Yorker" meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: "Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene...Men det bare skremmer meg."
Irrasjonell? Tja, det får vi vel se på...Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).
"Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar"
Dette er slagordet McNeil Nutritionals bruker for å få folk til å tro at det er naturlig og trygt. Men etter den kjemiske behandlingen, er sukralose alt annet enn sukker. Intet i naturen ligner på det en gang. Navnet skal forvirre folk: De tenker ofte på "sukrose" når de hører "sukralose".
Selskapet annonserer til og med i medisinske magasiner for å påvirke legene i form av anbefalinger til sine pasienter. Det minner jo om annonser tidlig på 1900-tallet som ba leger om å anbefale røyking til sine pasienter.
Fordi Splenda og sukralose er så nye produkter, er ikke bivirkningene like kjente her som for aspartam, selv om de er der.
Spør deg selv: Tror du at du er designet til å spise hvilket som helst kunstig søtningsmiddel som er hundre til tusen ganger søtere enn sukker og ikke få noen helsekonsekvenser? Tror du at produsentene av disse produktene har din helse i tankene når de lager produktene? Hva er best avgjørelse for deg selv og din familie?
Klor
Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.
Sikkerhetsprøver
Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.
Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.
Hvis jeg ga deg ei flaske, og sa: "Her, drikk denne søte klorindrikken. Slapp av, det er trygt, for bare ca 12% blir igjen i kroppen din"- ville du ha drukket den?
Gravide
Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.
Det kan være verdt å ha i minne?
Splenda - 99% sukker
Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).
De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg "sukkerfri" og "kalorifri" så lenge pakkene er små nok...Dette hadde kanskje vært vesentlig informasjon for f.eks. diabetikere?
Vanligste bivirkninger fra sukralose
Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè. Brystmerter. Smerter i ledd. Anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger, depresjon.
Produsenten påstår at det ikke er bivirkninger, men bevisene tilsier det motsatte. Kanskje McNeil sier det fordi rottene ikke har sagt fra? Når sist fortalte ei rotte eller en kanin deg at den var deprimert? Har katten din fortalt at den har migrene?
Advarsel: Hvis du baker med Splenda, ikke pust inn gassen som kommer fra ovnen. En pasienthistorie om en som falt om da han luktet på kakeduften, tyder på at det kan være giftig klorgass. (Mercola 2006, s. 117) Men kaka smaker muligens så godt at det er verdt det?...
Stevia
Mens våre myndigheter passer på at vi skal ha god tilgang til aspartam og sukralose, er de samtidig opptatte av å gjøre oss umyndige, dvs. fratar oss vår rett til å velge for vårt eget beste, ganske enkelt ved å fjerne valgmulighetene for sunne naturmidler.
Stevia er en søt og naturlig urt uten bivirkninger. Den har vært brukt i over 1500 år i Paraguay, og brukes også bl.a. i Brasil og Japan.
Urten har null kalorier, og erstatter sukker og kunstige søtningsmidler i produkter som brus, saft, te, godteri, yoghurt, is osv. I Japan har Stevia ca 50% av søtningsmiddelmarkedet, og sukker er iberegnet. Stevia brukes i bl.a. Coca-Cola light.
Stevia demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og vanndrivende. For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Urten har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.
Sukker-og søtningsmiddelindustrien i USA har vært kraftig imot at stevia skal være tillatt brukt i matvarer. Deres økonomiske interesser og lobbyvirksomhet har blitt prioritert, blant annet i EU.
Hva har skjedd i Norge, tror du? I Norge er urten forbudt i næringsmidler fordi "den ikke var tillatt fra før."
Høres det ut som fornuften råder hos våre myndigheter?
Se lenker under hvis du ønsker å prøve stevia. Produsenten har ikke lov til å anbefale å bruke det i maten, så du kan jo i alle fall kjøpe stevia og prøve det ut som shampoo eller noe ;-)
Hva vi kan gjøre
Nok en gang ser vi at Mattilsynet og våre ”helse”myndigheter holder unna det naturlige og sunne, og favoriserer økonomiske interesser foran vår helse. Informer de du kjenner!
Anbefal artikkelen til dine venner
Send den videre, og be dem sende det videre igjen. Meld dere på mailinglista. De færreste vet hvordan sunne naturmidler blir motarbeidet av norske myndigheter og selskaper som har politikerne i lomma si. Dette er informasjon folk trenger, og du kan nå enkelt gi den til dem.
Du kan melde deg inn i Fritt Helsevalg
De jobber for ditt frie helsevalg, og de bør få din støtte. Jo flere medlemmer, jo mer påvirkningskraft har de. Du kan ikke vise din støtte uten å gjøre noe, sånn er det bare. Det koster noen få kroner, og det er vel verdt det for å få lov til å bestemme over din egen helse og din egen kropp?
Meld deg på nyhetsbrevet til http://www.mercola.com/.
Lenker:
http://www.fritthelsevalg.org/
http://www.matoghelse.no/
http://www.mercola.com/
http://www.stevia.no/
http://www.stevia.net/
Anbefalt litteratur:
Dr. Joseph Mercola/ Kendra Degen Pearsall: Sweet Deception
Robby Curdorf: Den tilbageholdte viden om helbredelser
Film:
We Become Silent
Sweet Misery
Sweet Remedy
Artikkel:
http://www.vgb.no/8858/perma/72247/
Abonner på:
Innlegg (Atom)